– Tøffere regulering av strømbransjen må til

Strømbransjen har lenge lidd under et fryktelig skjevt maktforhold mellom leverandør og kunde. Sist frontet av Forbrukerrådet som meldte et titalls selskaper inn til Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsloven, hvor Forbrukerrådet gikk ut i mediene og sa rett ut at kundene i strømmarkedet blir lurt.

Dette er en trend vi i Klarkraft også har sett, og etter mange år i mobilbransjen er det sjokkerende å se hvordan kundene behandles i strømmarkedet. Det er en praksis i bransjen, som virker stilltiende, å villede kundene når det kommer til produkt og pris. Dette hadde aldri vært lov innenfor mobil. Så hvordan kan det være lov her? Ingen beskytter kundene mot en kynisk bransje.

Vi i Klarkraft mener at ved å gjøre noen enkle grep vil bransjen bli nødt til å rydde opp i dårlig praksis og sette kundene i fokus. Her må myndighetene på banen ved regulatoren Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og tilsynsmyndigheten Forbrukertilsynet (FT).

På samme måte som det eksisterer en lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) i telekombransjen, må det etter vår oppfatning komme en lov i strømbransjen som er tydelig på hva som er tillatt og ikke tillatt, og som ikke bare regulerer produksjon og infrastruktur, men i mye større grad også regulerer forholdet mellom strømselgere og kunder. Da vil Forbrukertilsynet få mandatet de trenger til å gå inn og sanksjonere når aktørene i bransjen bryter spillereglene, les loven, og NVE må kunne frata konsesjoner ved gjentatte eller grove brudd. Vi har ikke tro på at Energi Norge som er bransjens organisasjon og således representerer bransjen, er de rette til å ta ansvar for dette. Vi mener tilsynsmyndigheten, FT, sammen med regulatoren, NVE, må gjøre følgende tiltak for å løse disse problemene og beskytte kundene:

Problem 1

Problem: Hvordan unngå at kundene får påslag av «hemmelige priser»? Dette er punktet som Forbrukerrådet tok opp i media for kort tid siden og spilte over til Forbrukertilsynet.

Løsning: Vi mener dette kan løses ved at det alltid skal spesifiseres hva som ligger i benevnelser som innkjøpspris og kostpris, dvs. hvilke kostnader kommer i tillegg til spotprisen, og at det ikke er lov med doble påslag på spot. Videre foreslår vi at alle aktører må oppgi gjennomsnittlig spotpris forrige måned på sine hjemmesider. På den måten kan kundene sammenlikne spotprisen med sin pris på fakturaen. De vil da ha forutsetninger til å forstå om leverandøren tar seg altfor godt betalt eller ikke, og kan således bytte leverandør eller avtale.

Problem 2

Problem: Kunder blir satt over på avtaler med høyere priser uten at de er klar over det.

Løsning: På samme måte som i mobilbransjen bør det innføres en regel om at alt som er til ugunst for kunden, skal varsles skriftlig per epost, SMS eller brev med 30 dagers varslingstid. Da vil kunden få tilstrekkelig med informasjon til å gjøre seg opp en mening om hun vil forbli på denne avtalen eller bytte. Det må også opplyses om hvilket produkt og pris kunden hadde, og hvilket produkt og pris kunden nå får, da alt for mange spekulerer i at kundene i dag ikke vet hva de faktisk betaler, og dermed ikke vil forstå hva prisøkningen reelt er.

Problem 3

Problem: Kundene vet ikke hva prisen blir når tilbudsperioden er over. Dette er naturligvis uhørt da det er denne prisen kunden er tiltenkt å ha over tid.

Løsning: Ved tidsbegrensede tilbud må pris etter tilbudsperiode opplyses tydelig, med like mye plass som det opprinnelige tilbudet. Dette gjelder også garantitid. Om det garanteres for en pris i en gitt periode, må det opplyses hva som skjer når denne perioden er over. Alternativt må dette være den faste prisen, og prisendringer må varsles tydelig som i punktet over. Per i dag er det en bransjestandard ikke å varsle i det hele tatt når tilbudsperioden er over, og aktørene spekulerer i at kundene ikke vet at prisene skal gå opp.

Problem 4

Problem: Kunden har over tid blitt lurt av sin strømleverandør med stadige prisøkninger. Så på et tidspunkt tar kunden endelig standpunkt og bytter strømleverandør. Det som da skjer er at kunden blir kontaktet på telefon av tidligere leverandør og pushet på nye lureprodukter - dårlig for kunden og dårlig for konkurransen. Denne aktiviteten opplever vi som svært aggressiv, og vi har kunder hos oss som har fått over 10 oppringninger i løpet av få dager etter at de flyttet strømavtalen til oss.

Løsning: Forby win-back i strømbransjen, alternativt en fredningsperiode slik som i mobilbransjen. Et midlertidig forbud inntil en langsiktig løsning er klar er uansett på sin plass, fordi denne praksisen ødelegger for aktører med gode intensjoner, og presser mange til å bli ”kjeltringer” for å kunne lykkes i strømbransjen.

Problem 5

Problem: Prissammenlikningssidene viser i all hovedsak kun lokketilbud med begrenset varighet og uklare vilkår, som at de nær sagt alltid krever avtalegiro (hvorfor skal avtalegiro ha noe med gode tilbud å gjøre, og ønsker kundene virkelig avtalegiro på strømregningen som varierer hver måned?). Dette medfører at kundene blir satt over på dyre avtaler etter en stund, eller raskere dersom de glemmer å aktivere avtalegiro når de betaler fakturaen i nettbanken. Med negative marginer er disse produktene ment å lokke kunder inn, for så å øke prisene grovt i etterkant. Dårlig for kundene, for bransjen, og for aktører med hederlige intensjoner.

Løsning: Prissammenlikningssidene bør kun vise ordinære avtaler og åpne og tilgjengelige priser som er standard produkter på leverandørenes hjemmeside, ikke lokketilbudene med begrenset varighet og masse forutsetninger i liten skrift. Disse avtalene får selskapene prøve å markedsføre selv, men er ikke noe Forbrukerrådet burde bidra til å legitimere. Slik det er nå er det egne priser for hver prissammenlikningstjeneste, og de som topper listene er ikke tilgjengelige for kunder som går direkte inn på hjemmesiden til leverandøren. Man burde kanskje stille seg spørsmålet, hvorfor er det slik?

Må slå ned på brudd

Til slutt må Forbrukertilsynet få mandat og sette av tilstrekkelig med ressurser til å kunne overvåke markedet og slå ned på brudd på markedsføringsloven, akkurat slik de gjør i mobilbransjen. Blant strømaktørene florerer det med reklame og salgstriks som er direkte misvisende, og som resulterer i at kundene blir lurt inn på dårlige avtaler som gjør at de må betale langt mer enn det som er rimelig. NVE må også være tøffere i sanksjoneringen og frata bevillingen til aktører som lever av å lure kundene.

Vi i Klarkraft mener at ved å gjennomføre disse tiltakene vil denne bransjen måtte endre seg slik at kundene får den beskyttelsen, les betingelser, de fortjener. Dette handler om å stramme opp en bransje som er helt i ubalanse, hvor det virker som det har gått sport i å gjøre det så vanskelig som mulig for kundene å skjønne pris- og produktinformasjon. Og helt til slutt så er det jo litt interessant at flere av aktørene i strømbransjen også er tilstede i mobilbransjen, og her klarer de tilsynelatende å oppføre seg ordentlig – jo, myndighetene må på banen.

Haakon Dyrnes, Adm. Dir. Klarkraft AS